En annen dag, en annen omskrivning på menneskets opprinnelse
David Klinghoffer; 8. juni 2017
Oversatt herfra.

Ingen tvil om at andre vil bidra til betydningen eller mangel på den, av de siste høyrøstede-nyhetene fra menneskelig opprinnelses-forskning sin verden: datering av levninger identifisert som arkaisk Homo sapiens til for 300.000 + år siden, som er ca. 100.000 år eldre enn De tidligere kjente eldste eksemplarene.

Fossilenes skjulested, magert som vanlig, ble funnet i Nord-Afrika - Jebel Irhoud, Marokko - som var en overraskelse. Fra historien i Smithsonian Magazine -her:
Nyoppdagede fossile funn i Afrika har presset tilbake alderen vi vet at moderne mennesker streifet rundt på jorden med omtrent 100.000 år - og injisert dyp tvil om hva vi trodde vi visste om hvor menneskeheten først oppsto.
"Dette materialet representerer selve røttene til vår art - den eldste Homo sapiens som er funnet i Afrika eller andre steder," sa Jean-Jacques Hublin -her, en antropolog ved Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi, på en pressekonferanse denne uken. Hublin var lederforsker for en av de to studiene som ble publisert om funnene i gårsdagens (7.6.2017) utgave av tidsskriftet Nature .

Frem til nå var de eldste, definitive moderne menneskelige fossilene -her, kjent for å være rundt 200.000 år gamle, og de hadde blitt funnet i moderne Etiopia. Disse funnene bidro til å sementere den dominerende teorien blant antropologer de siste tiårene at moderne mennesker, Homo sapiens , utviklet seg i Øst-Afrika og deretter migrert nordover til Asia og Europa -her. Denne regionen har derfor blitt kalt "menneskehetens vugge" -her, (selv om Sør-Afrika også hevder tittelen).

"Våre resultater utfordrer dette bildet på mange måter," sa Hublin. Fossilene hans team studerte kommer fra en hule i Sentral-Marokko, tusenvis av km. unna Øst-Afrika. De antyder at for 300.000 år siden hadde moderne mennesker allerede spredt seg over Afrika. Husk at kontinentet som var mye lettere å krysse da, med frodige gressområder og innsjøer beliggende der den hindrende Sahara-ørkenen ligger i dag."
I de vanlige vitenskaps-arrangementene ser jeg ingen direkte bekreftelse på utfordringen om at, gitt konvensjonelle antagelser om menneskets opprinnelse, innebærer det betydelig mindre tid, 100.000 år mindre, for ikke-styrte evolusjonære prosesser til å fullføre overgangen til oss. Å skyve opprinnelser tilbake i tid - enten av vår art, lenke (-ikke oppdatert for dette funnet), hvaler -lenke eller selve livet -lenke - er sjelden gode nyheter for evolusjonen.

'Kube-bevisstheten' (hive mind) i vitenskapsjournalistikken synes ikke å legge merke til slike ting. Mens vi snakker om det, har du noensinne observert hvor mange overskrifter til historier som dette, som alle synes å ha blitt skrevet av samme person?
"Eldste fossiler av Homo Sapiens funnet i Marokko, endrer vår arts historie " - New York Times
"Tidligste fossile bevis på Homo sapiens funnet i Marokko, omskriver vår arts historie" - Los Angeles Times
"En ny fossil funn i Marokko vil omskrive historien om menneskelig evolusjon " - Quartz
"Nytt fossil funn omskriver historien til første mennesker " - Extreme Tech
"Historien om menneskelig evolusjon i Afrika gjennomgår en stor omskrivning " - Vox
"Eldste Homo sapiens fossil krav omskriver vår arts historie " - Nature

Bilde 2. Mange omskrivinger' -her om 'Ida-funn', men større klarhet?

Det ville være en interessant studie for en annen gang å grave ned og finne ut hvem som ga dem dette språket om å "omskrive" -historien til å begynne med, som en gang gitt blir tatt opp og gjentatt av en rekke publikasjoner.

Ordvalget er imidlertid ironisk. I en vanlig redaksjonell prosess blir "omskrive" typisk brukt for å gi bedre klarhet. Men når det kommer til menneskets opprinnelse, er sannheten mye nærmere hva biologen Jonathan Wells påminnet oss om for litt siden -her.
"Problemet med slike fossile funn er at de aldri gir den varige klarhet om menneskets opprinnelse som forskere og publikum krever." I stedet for å ende opp med en ren, fin linje fra en apeliknende, sjimpanse-aktig, skapning," sier Dr. Wells, en UC Berkeley-utøvende embryolog, "hver oppdagelse gjør saker enda mer kompliserte enn de var før."

Jo mer eksperter på menneskelig evolusjon kjenner til vår opprinnelse, jo mindre synes de faktisk å forstå. Gitt evolusjonære forutsetninger, er retningen for forskning og læring ikke fra mindre til større klarhet, men helt motsatt. Resultatet er, som 'Scientific American' mer ærlig uttrykker det, et "rot" ("Gamle fossiler fra Marokko roter til moderne menneskelig opprinnelse") her. Hvis det er tilfelle, er problemet kanskje med forutsetningene.

Tager: evolusjon; Menneskets opprinnelse; Jonathan Wells